Lover

Henvisningene og gjengivelsen av lovene her er ment å gi deg innsikt i og forståelse for hvordan ulike rettigheter du har fungerer. Merk at dette ikke gir deg fullstendig utfyllende informasjon, og er ikke å anse som en rettskilde. Ønsker du mer utfyllende informasjon, ta kontakt med ditt lokale pasient- og brukerombud: https://helsenorge.no/pasient-og-brukerombudet

Pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.)

Formål

Formålet med loven er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet. Dette gjøres ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten, jf. § 1-1. Bestemmelsene skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd.

Formålene forteller hva lovgiver ønsker å oppnå med loven. Dette forklarer bakgrunnen for helsepolitikken loven bygger på og er tenkt å virke som en retningslinje for ideelle mål som kommer frem av loven.

For å kunne nytte deg av rettighetene etter loven, må du være pasient. Du er definert som pasient idet du henvender deg til helse- og omsorgstjenesten med anmodning om helsehjelp, eller du er noen som helse- og omsorgstjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle, jf. § 1-3 første ledd bokstav a.

Helsehjelp er handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og som er utført av helsepersonell, jf. § 1-3 første ledd bokstav c.

Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter § 2-1 b.

Som pasienten har du rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten.

Hva som er å anse som spesialisthelsetjeneste er ikke definert i loven. Men tverrfaglig rehabilitering spesialisert for amputerte, dysmelister og/eller protesebrukere, og som tilbys av ulike rehabiliteringsinstitusjoner, er å anse som spesialisthelsetjeneste.

Hva som er å anse som nødvendig helsehjelp følger av en helsefaglig vurdering av pasientens behov.

Kontakt gjerne den aktuelle institusjonen det gjelder direkte og/eller din fastlege for å få mer informasjon om henvisning og prosessen for å få nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten.

Rett til vurdering etter § 2-2

Dersom du er henvist til spesialisthelsetjenesten for nødvendig helsehjelp etter § 2-1 b. har du rett til vurdering av henvisningen. Vurderingen skal skje på grunnlag av henvisningen.

Som pasient skal du opplyses om klageadgang, klagefrist og den nærmere fremgangsmåten ved klage.

Henvisende instans skal gis samme informasjon som pasienten får etter første og andre ledd.

Rett til fornyet vurdering etter § 2-3

Har du som pasient blitt henvist fra allmennlege, har du rett til fornyet vurdering av din helsetilstand av spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare én gang for samme tilstand.

Dette kan gjerne være hensiktsmessig dersom du er nødvendig med den første vurderingen som er foretatt. I enkelte tilfeller er det kanskje faglig uenighet hvorvidt du har behov for helsehjelp som henvisningen viser til. Da kan andre som vurderer dine behov komme til en annen konklusjon.

Fritt behandlingsvalg etter § 2-4

Som pasient har du rett til fritt behandlingsvalg. Du har da rett til å velge ved hvilken offentlig eller privat virksomhet henvisningen din skal vurderes, jf. § 2-2. Som pasienten kan du bare velge virksomheter som har rett til å tildele pasient- og brukerrettigheter etter § 2-1 b.

Dersom du har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, kan du velge ved hvilken offentlig eller privat virksomhet helsehjelpen skal ytes. Du kan bare velge privat virksomhet som enten har avtale med et regionalt helseforetak eller er godkjent til å yte slik spesialisthelsetjeneste. Du kan derimot ikke velge behandlingsnivå. Du kan med andre ord ikke velge at du skal ha en gitt behandling.

Rett til individuell plan etter § 2-5

Dersom du har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har du som pasient eller bruker rett til å få utarbeidet individuell plan i samsvar med bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven samt spesialisthelsetjenesteloven. Dette kan for eksempel være aktuelt om du har behov fra ulike tjenester fra Nav, kommunen, sykehus, fastlege og/eller en rehabiliteringsinstitusjon. Dette er for å sørge for at tjenestene kan koordinere og dekke dine behov på best mulig måte slik at dialogen dem imellom blir bedre.

Rett til medvirkning etter § 3-1

Som pasient eller bruker har du rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Du har da blant annet rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige tjenesteformer og undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses din evne til å gi og motta informasjon. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med deg. Det skal legges stor vekt på hva du som pasienten eller brukeren mener ved utforming av tjenestetilbud.

Rett til informasjon etter § 3-2

Som pasient skal du ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i din helsetilstand og innholdet i helsehjelpen.

Som bruker skal du ha den informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta dine rettigheter.

Dette innebærer at du skal få informasjon som gjør at du kan nyttiggjøre deg av dine rettigheter, slik som medvirkning etter § 3-1.

Informasjonen skal være tilpasset dine individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte, jf. § 3-5.

Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av informasjonen.

Opplysning om den informasjon som er gitt, skal nedtegnes i pasientens eller brukerens journal.

Pasient- og brukers rett til informasjon gjenspeiles ved at den som yter helse- og omsorgstjenester har plikt til å gi informasjon etter helsepersonelloven (hpl.) § 10, og kommunens plikt til å sørge for at dette blir gitt, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2 a, hpl. § 16 og spesialisthelsetjenesteloven § 3-11. Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester skal organiseres slik at Helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, jf. hpl. § 16.

Helsepersonell er personell med autorisasjon etter lovens (hpl) § 48 a eller lisens etter § 49. Dette gjelder blant annet leger, sykepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter og ortopediingeniører, jf. § 48. Også elever og studenter som i forbindelse med helsefaglig opplæring utfører handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål er omfattet av loven.

Rett til informasjon for pasientens eller brukerens nærmeste pårørende etter § 3-3

Dersom pasienten eller brukeren samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens eller brukerens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens eller brukerens helsetilstand og den helsehjelp som ytes.

Er pasienten eller brukeren over 16 år og åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller psykisk utviklingshemning, har både pasienten eller brukeren og dennes nærmeste pårørende rett til informasjon etter reglene i § 3-2.

Klage etter § 7-2

Som pasient, bruker eller dennes representant som mener at bestemmelsene i kapitlene 2, 3 og 4, samt § 5-1, § 6-2 og § 6-3 er brutt, kan klage til Fylkesmannen. Klagen sendes til den som har truffet enkeltvedtaket eller avgjørelsen.

Klage til Fylkesmannen skal være skriftlig, jf. § 7-3. Den skal være undertegnet av pasienten, brukeren eller den som representerer pasienten eller brukeren.

Klagen bør nevne det forhold som det klages over. Den bør også gi opplysninger som kan være av betydning for behandlingen av klagen.

Inneholder klagen feil eller mangler, setter Fylkesmannen en kort frist for rettelse eller utfylling.

 

Dersom du mener en av dine rettigheter er brutt, kan du ta kontakt med pasient- og brukerombudet i din helseregion hjelp og veiledning, eventuelt klage til de som har fattet vedtak og/eller fylkesmannen, jf. § 7-2. På fylkesmannens hjemmeside har de også lagt ut god informasjon om hvordan du går frem for å klage.

Dersom du ønsker å benytte retten til fritt behandlingsvalg, kan det ofte være fornuftig å ta direkte kontakt med institusjonen for videre veiledning og prosessen videre for behandling og opphold. Det kan også være nyttig og se andre relevante rettigheter beskrevet på HelseNorge.no.

Behandling og rehabilitering

Dersom du er usikker på hvor det er mulig å få behandling og rehabilitering, kan det være en god start og søke på HelseNorge sine hjemmesider (søk for eksempel «Rehabilitering: Amputasjoner overekstremiteter»). Et annet tips er å dele erfaringer med andre via vår Facebook-gruppe eller på et av våre arrangementer.

Rettighetene gjenspeiles i institusjonenes og helsepersonellets plikter overfor deg som pasient og bruker, for eksempel gjennom helsepersonelloven, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven.