Eva Haugland- Svømming som døyver fantomsmerter

– Svømmingen døyver fantomsmertene

Når fantomsmertene er uutholdelige svømmer Eva (41) hver dag. Roen og de positive effektene som treningen i vann gir, gjør svømming til en effektfull treningsform.

Av Marte Nordahl. Foto: Privat

 

Eva Haugland fra Stord begynte med svømmetrening allerede en måned etter låramputasjonen for knappe halvannet år siden.

Jeg merket raskt at svømmingen hadde god effekt på fantomsmertene mine. Jeg svømmer tre til fem ganger i uken, alt avhengig av energinivå og smerter. Har jeg høye smerter svømmer jeg hver dag. Svømming er en trygg treningsform som hindrer belastningsskader, sier Eva.

Låramputerte i januar 2020

Eva låramputerte beinet på Haukeland sykehus 3.januar 2020, som et resultat av et kraftig infeksjonssår i protesekneet.

Hun husker godt hestemyggen som stakk henne rett i operasjonsarret inne i kneprotesen mens hun var på jobbreise i Danmark i 2019. Som reaksjon hovnet begge beina opp slik at hun ikke klarte å gå.

Planlagt amputasjon

Som følge av infeksjonen ga legen hennes et valg om en forberedt amputasjon, eller et forsøk på å redde beinet, med mulighet for en spontan amputasjon under operasjonen.

– Av hensyn til sønnen min som jeg er alene med, landet jeg på en planlagt amputasjon. Operasjonen gikk veldig bra. Jeg har vært heldig med at såret har grodd fint, informerer hun.

Uhellet på lekeplassen

Eva minnes godt uhellet i barnehagen i 2008, som skulle endevende livet hennes totalt.

– Jeg hadde kjøpt meg nye militær sko som jeg måtte gå inn før jeg startet i ny fast jobb som sikkerhetsvakt neste dag. Jeg surret snørene rundt skoene i en fart, før jeg løp av gårde med sønnen min til barnehagen for å leke.

I det hun hoppet over sandkassen hektet skolissene seg fast i kanten. I neste øyeblikk stupte hun fremover og knuste både leggen og kneet. I forsøket på å reise seg igjen falt hun og knuste beinet på nytt.

På jobbtur i Danmark dagen før hun ble stukket av en hestemygg inne i kneprotesen. 

Flere operasjoner

Kort tid etter ulykken ble hun sendt med ambulanse til Haukeland. Der opererte de kneet og to leggbånd som var røket i fallet. Etter seks uker forsøkte hun å jobbe igjen, uten å lykkes. Operasjonen ble ikke slik hun forventet seg.

Grunnet infeksjoner etter operasjonen, fikk Eva store utfordringer med å få huden til å gro.

– Etter at legen fikk vite at jeg hadde beinskjørhet, har jeg gått gjennom mange brudd og uheldige operasjoner, sier hun.

Svømmingen og alenetiden i bassenget gir Eva masser energi og en komplett følelse av ro og harmoni. 

Alene om utfordringene

For Eva har tiden etter amputasjonen dreid seg om å ta hånd om sønnen og sin kreftsyke far, som døde tidlig i desember 2020. I tillegg har hun vært fast bestemt på å lære seg å gå.

– Jeg sto mye alene om utfordringer rundt meg, samtidig som jeg ble tvunget til å stå i stormen. Etter at pappa døde og sønnen min flyttet hjemmefra har det både vært oppturer og lange nedturer, sier hun.

Ro i svømmehallen                                   

Svømmehallen er det eneste stedet Eva føler at hun kan slappe av fullt og helt.

– Svømming og vannet gir meg en ro. På trening er det kun badebassenget og meg, ingenting annet.

Eva svømmer rundt en time av gangen uten instruktør. Av og til svømmer hun også med venninner. Ved økt behov legger hun inn en dobbelttime.

Gode effekter på kroppen

– Jeg foretrekker svømming fremfor styrketrening eller løping på mølla. Svømmingen gir gode effekter på kroppen deriblant økt muskelmasse. Rehabiliteringssenteret på Nordås og ortopediingeniøren min i Blatchford Bergen, bemerker også at jeg har fått mer stabilitet og god balanse.

– Likedan har jeg fått tips av den gamle svømmetreneren min på videregående, som hadde en far som var låramputert. Han har lært meg at jeg må konsentrere meg om å få med meg resten av lårstumpen når jeg trener bryst. Slik bygger jeg muskler best mulig, sier hun.

Låramputerte Eva Haugland (41) fra Stord svømmer aktivt flere ganger i uken for å døyve fantomsmertene og styrke hele kroppen.

Rehabiliteringsopphold på Nordås og en av de første dagene med protese.  

Inspireres av positivitet

Etter amputasjonen var Eva på rehabilitering på Nordås. Her møtte hun amputerte som hadde mistet håpet om et lykkelig liv, og som så for seg et liv i rullestol.

– Øyvind Fredriksen som jeg møtte mens han var dagpasient på Nordås, inspirerte meg til et aktivt liv. Han fortalte meg at jeg kunne fortsette å gjøre alt det jeg gjorde før jeg ble amputert. Det ville bare ta litt tid å få hverdagen til å fungere med protese.

Viktig med en samtalepartner

Eva utviklet et godt vennskapsforhold til Øyvind. Han har ved flere anledninger hjulpet til med tips og triks til pleie av amputasjonsstumpen.  

– God støtte og gode venner er det viktigste du har i livet. Vennene jeg har i dag er årsaken til at jeg har kommet meg opp av stolen og på protesen. Jeg erfarer at mange pasienter som jeg møter på Nordås savner noen å prate med om erfaringer. Det er veldig naturlig å dele erfaringer når du er i en rehabiliteringsfase, sier Eva, som også har en utdanning innen emosjonell førstehjelp.

Eva løfter frem den store verdien av å også ha en tett dialog og god oppfølging av ortopediingeniøren og sjefen ved Blatchford i Bergen.

Støttekontakt

Da Eva ble amputert bestemte hun seg for å søke på alt hun har krav på.

– Jeg har fått tildelt støttekontakt som jeg går turer med tre timer hver uke i skog og mark. Beinskjørheten gjør at jeg er ekstra nervøs for å falle. Jeg synes det er betryggende å være sammen med noen på tur, sier hun.

Nytt opphold på Nordås

I fjor hadde Eva et tidagers rehabiliteringsopphold på Nordås. Her lærte hun seg å bli tryggere på å gå med protesen. Benskjørheten gjør at frykten for å falle med protese er stor.

– Vi øvde på å gå trapper og i nedoverbakker som jeg synes er kjempeskummelt i dag. Jeg har lært at det er viktig å legge full belastning i protesen samtidig som du stoler fullt og helt på den, sier hun.

Fløyen i Bergen med protese. Eva er glad i å gå i turer i bratt fjellandskap i Stord. Målet er gå opp Trolltunga når hun føler seg trygg nok på protesebeinet.

Vil bestige Trolltunga

Under rehabiliteringsoppholdet på Nordås, brukte Eva mye tid på utendørs trening i bakker sammen med sin fysioterapeut.

– På Vestlandet har vi utrolig mange oppover og nedoverbakker som kan være utfordrende å bestige og gå ned. Jeg ønsker å gå mer krevende og lengre turer enn hva de gjør i dag.

– Når jeg føler meg trygg nok på protesebeinet er målet å gå Trolltunga. Jeg drømmer også om å komme meg opp i båten slik at jeg kan dra på fisketurer, sier hun.

På tur i Hystadmarkjo. Eva har nylig hatt et rehabiliteringsopphold på Nordås hvor hun har trent på gange i bakker, samt styrketrening som har gjort henne rustet til å komme seg opp i båt, slik at hun kan dra på fisketurer.